... og ja, varer dermed ikke spesielt lenge.
Jeg kan med denne posten desverre meddele at denne bloggen,
med det enorme potensiale både den og menneskene bak eventuelt må ha, har kommet til sin ende.
Det har seg slik at det faktisk er noen som leser denne bloggen, tro det eller ei. Og etter at den ene drivende kraften bak denne bloggen nettopp fant ut at det er spesifikke individ som leser det som blir skrevet her, har denne personen ikke lenger lyst til å opprettholde denne bloggen.
Individet det er snakk om er en person, som noen føler lever i en virkelighet så fjern fra vår egen, at dette individet ikke vil være istand til å oppleve denne bloggen på den måten den er ment. Derfor har valget til slutt falt på å ikke lenger skrive her, når det da ikke er mulig å skrive mer, pga... selv sensur.
Du kan kanskje si, la det humpe og gå videre med én person som skribent, men nei. Mye av poenget med denne bloggen, er at den skal fremarbeides i fellesskap, og ikke sirkle rundt tankene til én person. Og det er ikke lenger mulig å opprettholde målene til denne med de altfor lite objektive, reflekterende, og samfunnsnyttige
tankene til bare én person.
Så det er nok den eneste løsningen, å avslutte dette prosjektet. Desverre.
Vi håper publikum vil finne noe annet ubrukelig å bruke tiden sin på, og håper alt er bra for alle for alltid!
Hilsen
Oss i Teh Candyshop
P.S: Og hvem vet, kanskje vil dette fenomenet oppstå i en annen form, i en annen tid? :)
Sunday, December 31, 2006
Thursday, December 21, 2006
Calle har selvinnsikt!
Hallais,
Etter stormende suksess rundt forrige post, velger jeg nå å komme med nok et fantastisk referat rundt siste tids hendelser!
"Calle har selvinnsikt"-overskriften er møysommelig utvalgt på det grunnlag at jeg nå endelig har forstått hvor ufattelig lite jeg eeeegentlig kan om kvinnfolk. Det er som en helt annen rase, og ikke en søt litt rar og uskyldig rase som gjør noen ting man kanskje ikke helt skjønner. Neida, jeg mener at jeg forstår kvinnfolk så lite at jeg føler meg stuck i en middels sit-com fra tidlig 90tallet. Der innehar jeg rollen som den fortapte litt keitete, men allikevel kvalitetsfylte fyren som ALDRI klarer å styre impulsene sine... (nesten som Ross i friends red.adm. aka Filip)
Dette oppgulpet av en bloggpost kommer etter siste forsøk på nærkontakt med kvinneligheter. Jeg skal ikke dra det ut i det lange og brede, for det er tross alt rimelig uinteressant i lengden.
MEN, jeg klarte faktisk å gjøre et ålreit inntrykk på en søt tjei som jobber på OsloCity, en venninna av ei jente i klassen. Hun så jo veldig bra ut, og ga inntrykk av å være fet i tillegg. Hun hadde så bedt tidligere nevnte venninne om å gi meg nummeret hennes, så her var jo alt lagt på fat for at Calle skulle få ordna seg en ålreit date... neppe... vi hadde en avtale, men måtte avlyse fordi hun jobba, og den er jo grei. Da ble ballen brått slått over på hennes banehalvdel, Calle mister kontroll over situasjonen og dermed også all form for fornuftig tankegang... Jeg prøvde likevel å holde hodet kaldt, tok det med knusende ro, og bestemte meg for å kulen.
Dagen etter befant jeg meg på OsloCity sammen med denne venninnen igjen, og hun mente det ville være en genial ide å gå på besøk til Urban hvor denne søte tjeien til daglig jobber. Calle, som var for svak til å si nei i gjerningsøyeblikket, ender opp med å stå som en dust på enden av disken og SE på at de to prater i et kvarter før vi klarte å komme oss ut derfra... jada, det er klart hu er keen på å gå ut. Jeg mener når praten flyter så perfekt er det få som klarer å motstå min iskalde og kule sjarm... Så Henriette, om du leser dette: Send meg den meldinga, så skal vi rocke byn.
Etter stormende suksess rundt forrige post, velger jeg nå å komme med nok et fantastisk referat rundt siste tids hendelser!
"Calle har selvinnsikt"-overskriften er møysommelig utvalgt på det grunnlag at jeg nå endelig har forstått hvor ufattelig lite jeg eeeegentlig kan om kvinnfolk. Det er som en helt annen rase, og ikke en søt litt rar og uskyldig rase som gjør noen ting man kanskje ikke helt skjønner. Neida, jeg mener at jeg forstår kvinnfolk så lite at jeg føler meg stuck i en middels sit-com fra tidlig 90tallet. Der innehar jeg rollen som den fortapte litt keitete, men allikevel kvalitetsfylte fyren som ALDRI klarer å styre impulsene sine... (nesten som Ross i friends red.adm. aka Filip)
Dette oppgulpet av en bloggpost kommer etter siste forsøk på nærkontakt med kvinneligheter. Jeg skal ikke dra det ut i det lange og brede, for det er tross alt rimelig uinteressant i lengden.
MEN, jeg klarte faktisk å gjøre et ålreit inntrykk på en søt tjei som jobber på OsloCity, en venninna av ei jente i klassen. Hun så jo veldig bra ut, og ga inntrykk av å være fet i tillegg. Hun hadde så bedt tidligere nevnte venninne om å gi meg nummeret hennes, så her var jo alt lagt på fat for at Calle skulle få ordna seg en ålreit date... neppe... vi hadde en avtale, men måtte avlyse fordi hun jobba, og den er jo grei. Da ble ballen brått slått over på hennes banehalvdel, Calle mister kontroll over situasjonen og dermed også all form for fornuftig tankegang... Jeg prøvde likevel å holde hodet kaldt, tok det med knusende ro, og bestemte meg for å kulen.
Dagen etter befant jeg meg på OsloCity sammen med denne venninnen igjen, og hun mente det ville være en genial ide å gå på besøk til Urban hvor denne søte tjeien til daglig jobber. Calle, som var for svak til å si nei i gjerningsøyeblikket, ender opp med å stå som en dust på enden av disken og SE på at de to prater i et kvarter før vi klarte å komme oss ut derfra... jada, det er klart hu er keen på å gå ut. Jeg mener når praten flyter så perfekt er det få som klarer å motstå min iskalde og kule sjarm... Så Henriette, om du leser dette: Send meg den meldinga, så skal vi rocke byn.
A Taste of Geilo!
Som tittelen på dette innlegget hinter til, tilbringte sentrale medlemmer av The Candyshop helgen 15-17 desember på Geilo! Det var Calle og Filip som hang på en perfekt plassert hytte høyt i Geilo-fjelllet, mens Simen var opptatt med HK-helg.
Han vil forsåvidt få sjansen igjen i 2007, når Teh Candyshop drar til Hafjell! Men mer om det senere, tilbake til Geilo!
Ettersom Calle jobber med å levere senger, og fikk et tilbud om å levere til Geilo, åpnet
det seg en mulighet for å få kjørt litt førjuls-snowboard! Calle fikk lånt en hytte av en
bekjent, og fredag ettermiddag satt Calle og Filip i Norsk Sengesenter`s hvite varebil på
vei til fjells!
Veien dit skulle derimot vise seg å ikke være like postitivt innstilt som oss... Først endte vi opp i nærheten av Fagernes, etter at Calle fulgte feil vei mot Bergen. Dette førte til at vi måtte kjøre over Gol fjellet, og det er noe shit you shouldn`t fuck with! Vi kjørte sakte men målrettet oppover fjellet i en stor varebil, med gamle/dårlige/burde-bli-byttet-asap dekk, men over kom vi etterhvert. På vei opp kjørte vi bak en sort bil, og ettersom Calle ble mer sikker bak rattet med litt drifting action, slapp han oss forbi, og tenkte sikkert noe i retningen av "eplekjekke 20-åringer fra Oslo"...
... noe som viste seg å ikke være så dumt tippet, for 30m senere, kjørte vi i rimelig fart
rett ut av veien. Crap.
Og dobbel-crap ettersom han i den svarte bilen nå kjørte forbi oss der vi står, og fortsettet rolig nedover veien. Etter litt lovprising over at vi fortsatt lever, satt vi knipetak på bakhjulene, kom oss ut, og kunne fortsette!
Nå var vi desverre for sene med leveringen til Calle, noe som gjorde at den måtte utsettes til lørdagen, og tok dyrebar snowboard tid... Crap igjen. DERMED ble vi sittende fast i en glatt bakke varebilen ikke ville opp, og i tillegg ble begge gripetakene ødelagt, bare for at vi oppdager at begge bensinstasjonene i nærheten stengte 23.00. Klokka var 23.15. Crap.
Prøv - feil - prøv - feil - prøv - feil - prøv - feil - prøv - feil - prøv - suksess!
Vi kom oss opp, men etter mye, mye, mer av tidligere nevnte prøving og feiling, ble vi til slutt sittende fast i en grøftekant noen hundre meter fra målet. Vi ble heldigvid reddet av 2 pappagutter i hver sin Mercedes, pluss en tøff fjellrev ved navn Jonny, og bilen hans! Etter en kort, men intens, tur i snøscooter opp til hytta (pluss en ekstra tur ned ettersom nøklene til hytta lå igjen), var vi endelig framme! Filip`s Adidas Superstars var ikke så glad i den halvannen-meter høye snøen vi måtte igjennom, men Calle og Filip var kun innstilt på hvor bra føret i bakken ville bli!
Og rett skulle de få! For dagen etter var føret i bakken upåklakelig, og selv om Filip brukte denne dagen til rekreasjon, fikk Calle seg mange og gode turer. Desverre måtte han også gjøre leveringene han ikke fikk gjort fredag, og rakk ikke tilbake før heisene stoppet, og måtte dermed gå noen hundre meter, OPP bakken, med brett og bæreposer med mat, for å komme tilbake til hytta (LOL! red.anm.).
Etter dette så Filip og Calle frem til en like udramatisk kveld som fredagen, men den gang ei.
Som oppvakte lesere vet, er Filip fra jungelen, og er etter 20 år i Norge enda ikke helt vant til norks faun og flora. Så mens Filip senere på kvelden står i yttergangen i hytta, hører Calle sin mørkhudede vemm skrike: "Shit fuck ass rape, en SVÆR jævla svart rotte!!". Rotta hoppet deretter forbi den skrekkslagne mørke skapningen, og med det andre litt lysere vesenet etter seg, gjemte han seg i utstyrsboden...
Jegerinnstinktet i Calle blusset opp, og Filip hadde ikke drept et dyr med egne hender og tenner siden han kom til Norge, så de bestemte seg for å ta opp kampen med dyret! Etter å ha funnet fram 4 musefeller (samt gourmet lokkemat), en rekke hjelpemidler for å lokke/true/tvinge musa frem fra sine hjemmesteder, kameraet til Calle, og satt opp outer-defences for å sørge for at dem digre killer-rotta ikke stikker av, er vi klare til dyst!
Vi sjekker veggen for hull, og slår fast at den ikke har noe sted å stikke. Han er likevel en liten luring, for han løper mye rundt, og gjemmer seg godt. Etterhvert fikk Calle et godt blikk og bilde av rotta, for til sin skuffelse (eller lettelse? red. anm.) å oppdage at dyret Filip omtalte som "svær og diger", og "antagelig kjøtt-etende", egentlig var en liten brun mus, kanskje 4-5 cm lang. Filip påpekte at rotta/musa er mye lenger med halen, men det dreide seg egentlig om en ganske liten, uskyldig skapning...
... så 5 sekunder senere, når det lille snevet av dårlig samvittighet var borte, var det etter musa igjen! Problemet, kjære lesere, er at musa var jævlig kjapp! Ikke bare hadde den overmuselige krefter, som gjorde at den hadde super-speed, men den kunne også hoppe over spente musefeller, utløse de, uten å sette seg fast, og dø. Calle måtte dermed spenne de på nytt, noe som etterhvert selvfølgelig sørget for at han fikk seg en smekk på finger`n (LOL! red.anm.)! Musa hadde i tillegg stealth-powers, noe som gjorde han nesten usynlig inne kottet, noe som førte til at vi ryddet rommet for alt som kunne flyttes. Musa hadde nå kun en panelovn å gjemme seg bak, og mens vi setter ut hele arsenalat av feller rundt nevnte panelovn, tenker vi at nå, NÅ, kan han ikke komme seg unna!
Det gjorde han selvfølgelig, for ettersom vi konsentrerte oss om den siste offensiven, glemte vi de outer defences, som gjorde at han dodget 3 musefeller og løp ut i gangen, og klarte etterhvert å gjemme seg i et digert klesskap. Og da hadde vi tapt.
Liten mus 1 - 0 Calle og Filip
Vel, resten av kvelden gikk med til avslapning, og reflektering over utfallet av kampen mot musa. Vi la oss tidlig, for å...
... være ute i bakken klokken 0900 søndag morgen! Det var perfekt føre, bra vær, og vi fikk tatt to jomfruturer før bakkene ble fylt opp av vanlige mennesker. Vi kjørte hele dagen, med pauser på hytta, og hadde ne generelt godt over middels dag i bakkene på Geilo! Når vi ga oss i halv fire tiden, var Calle så trøtt at han la seg til å sove en halvtime, for at vi deretter skulle dra fire-halv fem.
Klokka syv våkner vi begge to, og vi har selvfølgelig forsovet oss.
Så vi stresser hytta ferdig, og prøver å komme oss avgårde. Filip skal nemlig være i Moss for å spille konsert mandag morgen, og hadde håpet å dra til Moss denne søndag kvelden, så vi slenger det vi har av bagasje på ryggen, og kjører med hele stæsjet på brett ned til bilen, slenger det inn, får etter litt igang bilen, og er på vei hjem! Selve bilturen gikk heldigvis mye bedre enn den vi hadde TIL Geilo, og utover at Calle sendte melding til en jente han har sansen for, skjedde ikke mye mer spennende.
Guttene er nå tilbake i sine alminnelige liv, og det blir mye jobbing for alle tre i The Candyshop for tiden. Simen på Platekompaniet, Filip på EB Games, og Calle på Norsk Sengesenter, men hvis du er heldig, kan du få audiens. Ta kontakt på 93065442 for spørsmål rundt vår sosiale timeplan.
Forresten, når det kommer til jenter, har det vært drastisk utvikling i Cansyshopen i det siste! Ikke bare er Simen singel, Calle dater, og Filip er for første gang på mange, mange år ikke hardt bundet i et forhold.
Hva vil skje nå? Og med hvem? Hvor, hvordan, og ikke minst hvorfor?
Følg med på A Taste Of Candy! Hvor enn uinteressant det enn måtte være! Ny oppdatering over jul!
God jul!
Mvh
Teh Candyshop
Han vil forsåvidt få sjansen igjen i 2007, når Teh Candyshop drar til Hafjell! Men mer om det senere, tilbake til Geilo!
Ettersom Calle jobber med å levere senger, og fikk et tilbud om å levere til Geilo, åpnet
det seg en mulighet for å få kjørt litt førjuls-snowboard! Calle fikk lånt en hytte av en
bekjent, og fredag ettermiddag satt Calle og Filip i Norsk Sengesenter`s hvite varebil på
vei til fjells!
Veien dit skulle derimot vise seg å ikke være like postitivt innstilt som oss... Først endte vi opp i nærheten av Fagernes, etter at Calle fulgte feil vei mot Bergen. Dette førte til at vi måtte kjøre over Gol fjellet, og det er noe shit you shouldn`t fuck with! Vi kjørte sakte men målrettet oppover fjellet i en stor varebil, med gamle/dårlige/burde-bli-byttet-asap dekk, men over kom vi etterhvert. På vei opp kjørte vi bak en sort bil, og ettersom Calle ble mer sikker bak rattet med litt drifting action, slapp han oss forbi, og tenkte sikkert noe i retningen av "eplekjekke 20-åringer fra Oslo"...
... noe som viste seg å ikke være så dumt tippet, for 30m senere, kjørte vi i rimelig fart
rett ut av veien. Crap.
Og dobbel-crap ettersom han i den svarte bilen nå kjørte forbi oss der vi står, og fortsettet rolig nedover veien. Etter litt lovprising over at vi fortsatt lever, satt vi knipetak på bakhjulene, kom oss ut, og kunne fortsette!
Nå var vi desverre for sene med leveringen til Calle, noe som gjorde at den måtte utsettes til lørdagen, og tok dyrebar snowboard tid... Crap igjen. DERMED ble vi sittende fast i en glatt bakke varebilen ikke ville opp, og i tillegg ble begge gripetakene ødelagt, bare for at vi oppdager at begge bensinstasjonene i nærheten stengte 23.00. Klokka var 23.15. Crap.
Prøv - feil - prøv - feil - prøv - feil - prøv - feil - prøv - feil - prøv - suksess!
Vi kom oss opp, men etter mye, mye, mer av tidligere nevnte prøving og feiling, ble vi til slutt sittende fast i en grøftekant noen hundre meter fra målet. Vi ble heldigvid reddet av 2 pappagutter i hver sin Mercedes, pluss en tøff fjellrev ved navn Jonny, og bilen hans! Etter en kort, men intens, tur i snøscooter opp til hytta (pluss en ekstra tur ned ettersom nøklene til hytta lå igjen), var vi endelig framme! Filip`s Adidas Superstars var ikke så glad i den halvannen-meter høye snøen vi måtte igjennom, men Calle og Filip var kun innstilt på hvor bra føret i bakken ville bli!
Og rett skulle de få! For dagen etter var føret i bakken upåklakelig, og selv om Filip brukte denne dagen til rekreasjon, fikk Calle seg mange og gode turer. Desverre måtte han også gjøre leveringene han ikke fikk gjort fredag, og rakk ikke tilbake før heisene stoppet, og måtte dermed gå noen hundre meter, OPP bakken, med brett og bæreposer med mat, for å komme tilbake til hytta (LOL! red.anm.).
Etter dette så Filip og Calle frem til en like udramatisk kveld som fredagen, men den gang ei.
Som oppvakte lesere vet, er Filip fra jungelen, og er etter 20 år i Norge enda ikke helt vant til norks faun og flora. Så mens Filip senere på kvelden står i yttergangen i hytta, hører Calle sin mørkhudede vemm skrike: "Shit fuck ass rape, en SVÆR jævla svart rotte!!". Rotta hoppet deretter forbi den skrekkslagne mørke skapningen, og med det andre litt lysere vesenet etter seg, gjemte han seg i utstyrsboden...
Jegerinnstinktet i Calle blusset opp, og Filip hadde ikke drept et dyr med egne hender og tenner siden han kom til Norge, så de bestemte seg for å ta opp kampen med dyret! Etter å ha funnet fram 4 musefeller (samt gourmet lokkemat), en rekke hjelpemidler for å lokke/true/tvinge musa frem fra sine hjemmesteder, kameraet til Calle, og satt opp outer-defences for å sørge for at dem digre killer-rotta ikke stikker av, er vi klare til dyst!
Vi sjekker veggen for hull, og slår fast at den ikke har noe sted å stikke. Han er likevel en liten luring, for han løper mye rundt, og gjemmer seg godt. Etterhvert fikk Calle et godt blikk og bilde av rotta, for til sin skuffelse (eller lettelse? red. anm.) å oppdage at dyret Filip omtalte som "svær og diger", og "antagelig kjøtt-etende", egentlig var en liten brun mus, kanskje 4-5 cm lang. Filip påpekte at rotta/musa er mye lenger med halen, men det dreide seg egentlig om en ganske liten, uskyldig skapning...
... så 5 sekunder senere, når det lille snevet av dårlig samvittighet var borte, var det etter musa igjen! Problemet, kjære lesere, er at musa var jævlig kjapp! Ikke bare hadde den overmuselige krefter, som gjorde at den hadde super-speed, men den kunne også hoppe over spente musefeller, utløse de, uten å sette seg fast, og dø. Calle måtte dermed spenne de på nytt, noe som etterhvert selvfølgelig sørget for at han fikk seg en smekk på finger`n (LOL! red.anm.)! Musa hadde i tillegg stealth-powers, noe som gjorde han nesten usynlig inne kottet, noe som førte til at vi ryddet rommet for alt som kunne flyttes. Musa hadde nå kun en panelovn å gjemme seg bak, og mens vi setter ut hele arsenalat av feller rundt nevnte panelovn, tenker vi at nå, NÅ, kan han ikke komme seg unna!
Det gjorde han selvfølgelig, for ettersom vi konsentrerte oss om den siste offensiven, glemte vi de outer defences, som gjorde at han dodget 3 musefeller og løp ut i gangen, og klarte etterhvert å gjemme seg i et digert klesskap. Og da hadde vi tapt.
Liten mus 1 - 0 Calle og Filip
Vel, resten av kvelden gikk med til avslapning, og reflektering over utfallet av kampen mot musa. Vi la oss tidlig, for å...
... være ute i bakken klokken 0900 søndag morgen! Det var perfekt føre, bra vær, og vi fikk tatt to jomfruturer før bakkene ble fylt opp av vanlige mennesker. Vi kjørte hele dagen, med pauser på hytta, og hadde ne generelt godt over middels dag i bakkene på Geilo! Når vi ga oss i halv fire tiden, var Calle så trøtt at han la seg til å sove en halvtime, for at vi deretter skulle dra fire-halv fem.
Klokka syv våkner vi begge to, og vi har selvfølgelig forsovet oss.
Så vi stresser hytta ferdig, og prøver å komme oss avgårde. Filip skal nemlig være i Moss for å spille konsert mandag morgen, og hadde håpet å dra til Moss denne søndag kvelden, så vi slenger det vi har av bagasje på ryggen, og kjører med hele stæsjet på brett ned til bilen, slenger det inn, får etter litt igang bilen, og er på vei hjem! Selve bilturen gikk heldigvis mye bedre enn den vi hadde TIL Geilo, og utover at Calle sendte melding til en jente han har sansen for, skjedde ikke mye mer spennende.
Guttene er nå tilbake i sine alminnelige liv, og det blir mye jobbing for alle tre i The Candyshop for tiden. Simen på Platekompaniet, Filip på EB Games, og Calle på Norsk Sengesenter, men hvis du er heldig, kan du få audiens. Ta kontakt på 93065442 for spørsmål rundt vår sosiale timeplan.
Forresten, når det kommer til jenter, har det vært drastisk utvikling i Cansyshopen i det siste! Ikke bare er Simen singel, Calle dater, og Filip er for første gang på mange, mange år ikke hardt bundet i et forhold.
Hva vil skje nå? Og med hvem? Hvor, hvordan, og ikke minst hvorfor?
Følg med på A Taste Of Candy! Hvor enn uinteressant det enn måtte være! Ny oppdatering over jul!
God jul!
Mvh
Teh Candyshop
Thursday, December 7, 2006
Lets do this thang!
Tha tha tha tha tha thang
Etter popular demand har den lille men allikevel sammensatte trioen altså kastet seg ut i bloggeruniverset. Kan det bli annet en poesi når 3 mediehungrige unger i begynnelsen av tjueåra velger å dele av sine daglige opplevelser?
Her er altså Calles første forsøk, ta det vel imot!
Jeg er på vei inn i time 36 av "holde-meg-våken-for-ingen-åpenbar-grunn" maratonet mitt.
Det ble en intens kveld med illustrasjon og fjas i går, vi kom oss gjennom 3 filmer i løpet av natta. Karsten kapitulerte 5 over 8... han skulle rekke å dusje før han kom på skolen. Personlig laget jeg frokost, for så å kaste meg på peden. Bergenseren dukket opp i telefonen ca klokken 12, men da hadde jeg (i sammarbeid med Marit) allerede kjempet meg gjennom nok en frustrerende veiledning. Alt i alt er jeg passe fornøyd med dagen. Men jeg vil gjerne rette en pekefinger, og et alvorlig øye på problematikken rundt oppfølging og veiledning på oppgaver.
DIFFERANSIERING... sånn, nå er det sagt.
Bruker man flyktige, uhåndterlige og rare metaforer og eksempler så får man rare, frustrerte og lettvinte løsninger tilbake. Det er morsomt, spennende, lærerikt og i de aller fleste tilfeller veldig nyttig å bli provosert eller frustrert av en oppgave. Får man det gang på gang derimot, vil det bare virke demotiverende... Noen ganger er det faktisk lov å si at ting er feil, eller dårlige, eller at de ikke funker. Det gjør det så mye mer troverdig når man faktisk får høre at noe er bra.
Jeg konkluderer bitching og whining med følgende selvlagde quote:
"Noen ganger er faktisk en spade bare en jævla spade!"
Etter popular demand har den lille men allikevel sammensatte trioen altså kastet seg ut i bloggeruniverset. Kan det bli annet en poesi når 3 mediehungrige unger i begynnelsen av tjueåra velger å dele av sine daglige opplevelser?
Her er altså Calles første forsøk, ta det vel imot!
Jeg er på vei inn i time 36 av "holde-meg-våken-for-ingen-åpenbar-grunn" maratonet mitt.
Det ble en intens kveld med illustrasjon og fjas i går, vi kom oss gjennom 3 filmer i løpet av natta. Karsten kapitulerte 5 over 8... han skulle rekke å dusje før han kom på skolen. Personlig laget jeg frokost, for så å kaste meg på peden. Bergenseren dukket opp i telefonen ca klokken 12, men da hadde jeg (i sammarbeid med Marit) allerede kjempet meg gjennom nok en frustrerende veiledning. Alt i alt er jeg passe fornøyd med dagen. Men jeg vil gjerne rette en pekefinger, og et alvorlig øye på problematikken rundt oppfølging og veiledning på oppgaver.
DIFFERANSIERING... sånn, nå er det sagt.
Bruker man flyktige, uhåndterlige og rare metaforer og eksempler så får man rare, frustrerte og lettvinte løsninger tilbake. Det er morsomt, spennende, lærerikt og i de aller fleste tilfeller veldig nyttig å bli provosert eller frustrert av en oppgave. Får man det gang på gang derimot, vil det bare virke demotiverende... Noen ganger er det faktisk lov å si at ting er feil, eller dårlige, eller at de ikke funker. Det gjør det så mye mer troverdig når man faktisk får høre at noe er bra.
Jeg konkluderer bitching og whining med følgende selvlagde quote:
"Noen ganger er faktisk en spade bare en jævla spade!"
Wednesday, December 6, 2006
Heyho, Teh Candymen er på nett!
Det stemmer, fra og med i skrivende øyblikk, er de unaturlig
sjarmerende guttene i Eiriksgt. 15, også kjent som Candyshop,
på nett med bloggen som preger PC eller Mac skjermen din i dette sekund!
Dere som ikke er kjent med fenomenet som befinner seg i
overnevnte leilighet, kan jeg gi en rask innføring!
Filip Mauricio Fløgstad, mr. Justin Case, er huseier i konseptet
Eiriksgt. 15, og litt mørk i huden. Etter Musikk, Dans og Drama
på videregående, holdt han seg i Moss et år som sivilarbeider i
Kulturskolen Moss, Rygge og Våler, før han flyttet til Eiriksgt. 15
sommeren 2005. Studerte religion på Teologisk Fakultet ett år,
før han ble barnehageonkel sommeren 2006. Jobber nå på EB Games
på AkerBrygge, ved siden av å danse, og underholdende menneskene rundt seg.
Simen Herning, en rocke-ulv i fåreklær! Flyttet til Oslo så
tidlig som sommeren 04, for å jobbe i Hoved Komitéen for
Operasjon Dagsverk, etter flere fruktbare år i Distrikts Komitéen Østfold.
Dette var samtidig som han gikk Idrettslinja, og var senere
sivilarbeider, først i Musikkskolen i Oslo, og senere som Hovedtillitsmann
for de sivile vernepliktige. I dag studerer han på lektor programmet på Universitetet i Oslo, jobber i platesjappe,
og spiller sammen med Filip i indie-pop bandet That Special Monkey Hug.
En mann for fremtiden.
Carl-Magnus Fossum, vår alles Calle, er mannen med Mac`en. Ble oss en bekjent gjennom hans OD engasjement,
i DK Akershus,
og har etter det vært en gjentagende faktor i all den moroa vi foretar oss!
Går i dag førsteåret på Westerdals Reklameskole, lager og produserer
tegneserien "Stanley & Damond", og driver utestedet Onkel Q. Er (ved å være tidligere i norgestoppen i judo) sammen med Filip
en avgjørende faktor for at Simen har fått så lite juling på byen.
Nå tenker du sikkert; "Wow, jeg føler allerede at jeg kjenner gutta,
og har skikkelig lyst til å følge med på hva som skjer med de til vanlig!",
og ja, nå har du muligheten! Ved å stikke innom
www.atasteofcandy.blogspot.com når du er på nettet, vil dere med
ujevne dagers mellomrom, få rykende ferske nyheter om hva som
skjer i Teh Candyshop, og de tre veldig interessante guttene som bor der.
Etter hvert som interessen for livet i Teh Candyshop vokser,
diskuterer produsent-teamet for dette prosjektet om å gjenninføre
det populære web-tv programmet "LIVE: From Candyshop!",
som hadde klassiske episoder som "Vi har husmøte", "Vi drikker Gin`n`Tonic",
"Våre naboer", og plubikums favoritten; "Simen og Fia kozer".
Så vel møtt, og kos dere med a tasty of candy!
Mvh
Teh Candyshop v/Justin Case
sjarmerende guttene i Eiriksgt. 15, også kjent som Candyshop,
på nett med bloggen som preger PC eller Mac skjermen din i dette sekund!
Dere som ikke er kjent med fenomenet som befinner seg i
overnevnte leilighet, kan jeg gi en rask innføring!
Filip Mauricio Fløgstad, mr. Justin Case, er huseier i konseptet
Eiriksgt. 15, og litt mørk i huden. Etter Musikk, Dans og Drama
på videregående, holdt han seg i Moss et år som sivilarbeider i
Kulturskolen Moss, Rygge og Våler, før han flyttet til Eiriksgt. 15
sommeren 2005. Studerte religion på Teologisk Fakultet ett år,
før han ble barnehageonkel sommeren 2006. Jobber nå på EB Games
på AkerBrygge, ved siden av å danse, og underholdende menneskene rundt seg.
Simen Herning, en rocke-ulv i fåreklær! Flyttet til Oslo så
tidlig som sommeren 04, for å jobbe i Hoved Komitéen for
Operasjon Dagsverk, etter flere fruktbare år i Distrikts Komitéen Østfold.
Dette var samtidig som han gikk Idrettslinja, og var senere
sivilarbeider, først i Musikkskolen i Oslo, og senere som Hovedtillitsmann
for de sivile vernepliktige. I dag studerer han på lektor programmet på Universitetet i Oslo, jobber i platesjappe,
og spiller sammen med Filip i indie-pop bandet That Special Monkey Hug.
En mann for fremtiden.
Carl-Magnus Fossum, vår alles Calle, er mannen med Mac`en. Ble oss en bekjent gjennom hans OD engasjement,
i DK Akershus,
og har etter det vært en gjentagende faktor i all den moroa vi foretar oss!
Går i dag førsteåret på Westerdals Reklameskole, lager og produserer
tegneserien "Stanley & Damond", og driver utestedet Onkel Q. Er (ved å være tidligere i norgestoppen i judo) sammen med Filip
en avgjørende faktor for at Simen har fått så lite juling på byen.
Nå tenker du sikkert; "Wow, jeg føler allerede at jeg kjenner gutta,
og har skikkelig lyst til å følge med på hva som skjer med de til vanlig!",
og ja, nå har du muligheten! Ved å stikke innom
www.atasteofcandy.blogspot.com når du er på nettet, vil dere med
ujevne dagers mellomrom, få rykende ferske nyheter om hva som
skjer i Teh Candyshop, og de tre veldig interessante guttene som bor der.
Etter hvert som interessen for livet i Teh Candyshop vokser,
diskuterer produsent-teamet for dette prosjektet om å gjenninføre
det populære web-tv programmet "LIVE: From Candyshop!",
som hadde klassiske episoder som "Vi har husmøte", "Vi drikker Gin`n`Tonic",
"Våre naboer", og plubikums favoritten; "Simen og Fia kozer".
Så vel møtt, og kos dere med a tasty of candy!
Mvh
Teh Candyshop v/Justin Case
Subscribe to:
Posts (Atom)
