Candyshop er som en fjortis i senga...

... og ja, varer dermed ikke spesielt lenge.

Jeg kan med denne posten desverre meddele at denne bloggen, 
med det enorme potensiale både den og menneskene bak eventuelt må ha, har kommet til sin ende.

Det har seg slik at det faktisk er noen som leser denne bloggen, tro det eller ei. Og etter at den ene drivende kraften bak denne bloggen nettopp fant ut at det er spesifikke individ som leser det som blir skrevet her, har denne personen ikke lenger lyst til å opprettholde denne bloggen.
Individet det er snakk om er en person, som noen føler lever i en virkelighet så fjern fra vår egen, at dette individet ikke vil være istand til å oppleve denne bloggen på den måten den er ment. Derfor har valget til slutt falt på å ikke lenger skrive her, når det da ikke er mulig å skrive mer, pga... selv sensur.

Du kan kanskje si, la det humpe og gå videre med én person som skribent, men nei. Mye av poenget med denne bloggen, er at den skal fremarbeides i fellesskap, og ikke sirkle rundt tankene til én person. Og det er ikke lenger mulig å opprettholde målene til denne med de altfor lite objektive, reflekterende, og samfunnsnyttige 
tankene til bare én person. 
Så det er nok den eneste løsningen, å avslutte dette prosjektet. Desverre.

Vi håper publikum vil finne noe annet ubrukelig å bruke tiden sin på, og håper alt er bra for alle for alltid!

Hilsen
Oss i Teh Candyshop


P.S: Og hvem vet, kanskje vil dette fenomenet oppstå i en annen form, i en annen tid? :)