Tha tha tha tha tha thang
Etter popular demand har den lille men allikevel sammensatte trioen altså kastet seg ut i bloggeruniverset. Kan det bli annet en poesi når 3 mediehungrige unger i begynnelsen av tjueåra velger å dele av sine daglige opplevelser?
Her er altså Calles første forsøk, ta det vel imot!
Jeg er på vei inn i time 36 av "holde-meg-våken-for-ingen-åpenbar-grunn" maratonet mitt.
Det ble en intens kveld med illustrasjon og fjas i går, vi kom oss gjennom 3 filmer i løpet av natta. Karsten kapitulerte 5 over 8... han skulle rekke å dusje før han kom på skolen. Personlig laget jeg frokost, for så å kaste meg på peden. Bergenseren dukket opp i telefonen ca klokken 12, men da hadde jeg (i sammarbeid med Marit) allerede kjempet meg gjennom nok en frustrerende veiledning. Alt i alt er jeg passe fornøyd med dagen. Men jeg vil gjerne rette en pekefinger, og et alvorlig øye på problematikken rundt oppfølging og veiledning på oppgaver.
DIFFERANSIERING... sånn, nå er det sagt.
Bruker man flyktige, uhåndterlige og rare metaforer og eksempler så får man rare, frustrerte og lettvinte løsninger tilbake. Det er morsomt, spennende, lærerikt og i de aller fleste tilfeller veldig nyttig å bli provosert eller frustrert av en oppgave. Får man det gang på gang derimot, vil det bare virke demotiverende... Noen ganger er det faktisk lov å si at ting er feil, eller dårlige, eller at de ikke funker. Det gjør det så mye mer troverdig når man faktisk får høre at noe er bra.
Jeg konkluderer bitching og whining med følgende selvlagde quote:
"Noen ganger er faktisk en spade bare en jævla spade!"
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment